Audun ringte meg i går og spør: Har du spark… Jeg må dra litt på det… tja, kanskje? Jeg må sjekke. -Om du ikke har fortsetter han, så kan du låne av meg, for jeg vil ha deg med på sparktur på Kolsjø i morgen!
-Slik ble det. Når jeg fikk sjekket min egen spark viste deg seg at den hadde frosset fast i isen bak uthuset. Jeg forsøkte selvsagt å få den løs, men det endte i katastrofe. Den knakk i det ene trestaget som går frem til meia… vel, da ble det å låne!

Bildet over er ved veis ende. Rett ved «Kolsjø-hytta» til Sølverket. (Statskog), ei hytte som forøvrig er til utleie for almenheten. Vi var selvsagt ikke hundre prosent sikre på isforholdene, så vi utstyrte oss med ispigger rundt halsen, kasteline i sekken og med is-bor for sikker verifisering av is-tykkelsen. Vi startet med å borre ca 15 meter fra land og her var det rundt 30 cm… så boret vi litt lenger ut, rundt 50 meter fra land kanskje, -her målte vi 40 cm. Vi så også en del sorte flekker som så litt «tynne» ut, så vi boret like så godt opp en av disse også, men også der målte vi 40 cm is. Da følte vi oss rimelig klare for den store is-ekspedisjonen i 2016.

Når det nå engang er slike merkelige vær og føreforhold langt utover vinteren så må man finne nye varianter av det enkle friluftslivet. Det er spennende å finne på nye måter å være ute på og det er viktig å finne de små gledene ved det å være i naturen. Jeg har alltid vært tilhenger av det enkle. Man trenger hverken det dyreste utstyret eller de lengste turene for å være lykkelig med utelivet. Ofte er det gode løsninger rett i nærområdene av der man bor. Som her på Kolsjø dersom du bor i Kongsberg eller Notodden området. Jeg for min del kjørte fra Bolkesjø denne gangen, men det er vel ikke verre for meg å kjøre 3-4 mil, enn for de som bor i byen og som kjører opp til oss for å gå på ski i helgene hele vinteren igjennom.

Audun og bikkjene… min hund ble hjemme i dag for ikke å gjøre livet mer komplisert enn det trenger å være 🙂

Litt glatt for hundene var det, men de klarte seg overraskende bra. Vi gutta hadde tatt på oss brodder og det var nok en stor fordel. Det gjorde i alle fall at du slapp å ramle, noe som ikke hadde vært like kult med tanke på at det lå en fin hinne med overvann stort sett over hele vannet. Det var tross alt + 7.5 grad i lufta, så da er litt overvann uunngåelig. Med hensyn på hundene så dro vi ikke så forferdelig langt avgårde. Vi krysset vannet og siktet oss inn på en plass der vi så det var noen gamle stubber og noe nedfall i vannkanten, da med tanke på å finne litt ved til en liten flamme. Vi hadde jo tatt med noen solide pølser til bålkosen. Tross alt så handler turlivet om å nyte dagen ute i det fri…

Her er koordinatene til rasteplassen vår og et utsnitt av kartet fra GPS’n…

  

Her blei det bålkos med nydelig lukt av tyrived og pølser med lompe. Termosen var full av varm solbærtoddy, Audun hadde kaffe og jeg fant en melkesjokoladebit fra forrige tur lengst ned i sekken. Kan man ha det bedre? I dagens verden er man jo også tilgjengelig over alt, så vi sendte et par direktesendinger på facebook både underveis og fra rasten. Da fikk venner og kjente en mulighet til å følge oss på direkten. Audun hadde tatt med reinsdyr-skinn, så vi breiet oss noe aldeles der vi nøt stillheten. Her inne var det faktisk helt stille, bare brutt av svisjelydene fra en og annen skøyteløper som for att og fram på andre siden av vannet.

Audun ligger rett ut mens han røyker og sjekker siste meldinger fra omverdenen… ikke burde han røyke og mobilen burde kunne få fred når man er på tur, men hvordan er ikke verden blitt? Så slik er det med den saken!!!

Tyri både lukter og brenner godt…

 

Audun og fuglebikkja nyter livet. Bildet taler vel for seg selv…

 

Når vi ettervert sparker oss hjem igjen og kommer til bilen finner vi ut at jeg har glemt is-piggene som jeg lånte av Audun. De henger på en kvist på ei furu der vi rastet. Vi setter derfor hunder og ryggsekker i bilen og tar oss en rask sparktur over vannet igjen, plukker opp de glemte piggene og tar så en omvei rundt øyene før vi igjen nærmer oss bilen. Bonus-trim kaller vi det. Denne gangen med litt høyere tempo og litt høyere puls. På returen var det blitt så sent at vi også fikk solnedgangen over Kolsjø som en ekstra «benefit»…

Takk for et flott initiativ Audun og for nok en strålende dag på tur!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.