I mine turrapporter vil du av og til finne kartreferanser. En serie med tall, gjerne som et bilde fra GPS-skjermen. Disse tallene henviser til plasser i terrenget og kan være veldig nyttig i en del sammenhenger. Så om du ferdes mye ute i naturen kan det være vel verdt tidsbruken å sette seg inn i detaljene rundt disse tallseriene som er knyttet til punkter på kartet/terrenget. Jeg vil derfor skrive en liten artikkel om hva disse tallene er og hvordan du tar de i bruk.

Først av alt: Vi har ulike systemer for kartreferanser. I lufta (luftfart) og på sjøen så brukes et system som går på grader og minutter. Dette kommer ikke i fokus her. Det jeg vil ta for meg er det systemet som brukes til landbaserte koordinater i dag og det heter EUREF89 – eller alternativt WGS84 som er tilnærmet identisk med EUREF89. Jeg vil omtale begge disse, samt nevne ED50 som er et avlagt system, men som fortsatt eksisterer på en del gamle kart i M-711 serien fra Kartverket.

Mye tall, koder og bokstaver? Ikke fortvil, det er enklere enn du tror 🙂

ED50 (European datum 1950)
Dette finner du på gamle kart som har sort rutenett. ED 50 var det gjeldene koordinatsystemet frem til WGS84 kom i bruk i Norge i 1992. Det er viktig å ikke bruke disse referansene uten å uttrykkelig gi beskjed om at referansene er hentet fra et ED50 rutenett. Dette systemet går ikke overens med dagens system (EUREF89).

WGS84 (world geodetic system 1984)
Dette UTM koordinatsystemet overtok på de norske kartene i 1992. Da fikk kartbladene ny layout med blått rutenett. Dette systemet er i bruk over hele verden i dag, men Europa har laget sitt eget system som i all hovedsak samsvarer med WGS84. Derfor kan man bruke kart med dette koordinatsystemet og man vil ha sammenfallende referansetall med det europeiske EUREF89 systemet.

NB! Når jeg sier samsvarer i all hovedsak med… hva legger jeg i denne unøyaktigheten? Jo, WGS84 skiller seg i praksis med ca 40 cm forskyvning i forhold til EUREF89. Så i teorien er det en liten forskjell, men den vil ikke han noen betydning i praktisk bruk i terenget. Det vil skille så lite at praktisk navigasjon vil fremstå som helt lik for disse to systemene. 

EUREF89 (eller ETRS89 som er en annen betegnelse på samme system)
Dette er dagens system og brukes i dag på alle nye turkart og kart fra kartverket som f.eks M-711 serien (1:50.000). Rutenettet er også her blått (som WGS84).

Vel, da har vi fått en oversikt på UTM systemene og hvordan de ulike rutenettene, eller rettere sagt fargene på rutenettet, vil indikere hvilket koordinatsystem som gjelder på akkurat ditt kart.

Kart Soner (zone)
Det er en viktig detalj til når vi skal oppgi en kartreferanse, og det er i hvilken kart-sone koordinatene hører hjemme. Jordkloden er delt opp i et rutemønster og hver rute hører hjemme i et sonenummer etterfulgt av en bokstav. Bokstavene representerer felter rundt hele jordkloden i vannrett (horisontal retning). De begynner i den nederste ringen ved antarktis (sydpolen) med bokstaven C, så øker det en bokstav for hver zone helt til nord ved Arktis (Nordpolen) der bokstaven X er siste sone. Bokstaven O er ikke med i systemet. I den andre retningen, altså feltene som går vertikalt, altså fra syd til nord på kloden, er det tall som indikerer et nummer pr. rute.

Det er altså ved å kombinere Sør-Nord bokstaven med Vest-Øst tallet at vi indikerer hvilket rutenummer på jordkloden vi refererer til. (se kart under)

og Norge består hovedsaklig av 3 soner, der Sør-Norge opp til rundt Trøndelag er i sone 32V. Midt-Norge i sone 33W og lengst opp i Finnmark har vi zone 35W. Zonen er viktig for å korrigere riktig med tanke på missvisning under praktisk navigasjon. Det er større missvisning jo lenger nord du kommer i landet vårt.

0-punktet eller 0-meridianen er den linja som vi kaller ekvator og som regnes som senterlinjen på kloden i vest-øst linjen.

UTM/EUREF89 i praktisk koordinat:

Eksempelbilde 1

Bildet over viser sonen for kartet under (kartet på eksempelbilde 2).

Eksempelbilde 2

Om vi tar for oss kartet til venstre (eksempelbilde 2) så ser vi tallrekkene på kartets kanter. Når koordinat skal oppgis så oppgir vi at vi er i kart-sone 32V og at koordinatet er som følger:

eksempelbilde 3

513600 mE og 6621400 mN som i praksis vil fortone seg som 136 214. Grunnen til at  vi fjerner 5 tallet i Øst-tallet og 66 tallet i Nord-tallet er at normalt så vet folk hvilke område vi skal inn i og vi opererer som oftest på samme kart. Da gir det seg selv at vi skal ha 13-linja i venstre side og 21-linja som bunnlinje i den 1 km ruta vi henviser til. så her snakker vi altså om 6 streker inn (mot øst) fra 13 streken og 4 streker opp fra (mot nord) fra 21 linja. Da finner vi det rosa punktet som er et hus (skytterhus) på den avmerkede skytebanen på kartet.

Altså, les først av tallene på de vertikale linjene (øst linjen) og så tallene på de horisontale linjene (nord linjen) og del så den aktuelle ruten inn i 10 like deler begge veier og beregn siste tallet som i praksis vil være fra 0-9. De to siste desimalene i referansen som er angitt på GPS-koordinatet (i eksempelbilde 3) er på cm nivå og har ingen praktisk verdi i denne sammenhengen, så de utelukkes. Det holder at vi er på meter-nivå 🙂

Praktisk info: En UTM kartreferanse angir i praksis hvor langt fra «origo» – nullpunktet – vårt angitte sted befinner seg.

Merk at koordinatene i eksempelbilde 3 ikke er synkronisert med karteksemplet som vises. Dette er bare et GPS-bilde fra en tilfeldig posisjon og stemmer derfor ikke med det praktiske eksemplet det vises til her. Dette bilde er rent informativt for å vise hvordan man ser kartreferansen på en GPS. Men for å finne kartreferansen i eksempelbilde 3 så se punktet på kartet nederst på siden. Punktet er rasteplassen fra turen på Kolsjø for noen dager siden.

 

Om man f.eks skal oppgi denne referansen til et ambulanse-helikopter ville jeg oppgitt alle tallene for å være sikker på at dette blir riktig. Men ved lokalt bruk mellom venner som i grove trekk vet hvilket område det henvises til så er de tallene som er rødmerket i «eksempelbilde 3» det som gir et riktig og nyttig koordinat.

Her er kartreferansen fra illustrasjonsbilde 3. Et punkt på Kolsjø i Kongsberg kommune. (Buskerud)

 

 

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.