Det er søndag og dagen etter Jørn’s 50 års lag. Fin fest og fine folk var det, men i dag er det et fint fjell som skal få besøk. Vi kommer oss i gang ut av døra hjemme i 10-tiden. 7 minutter senere står vi på Nordstulparkeringen på 780 m.o.h og ser rett mot Surløynuten (1097 m.o.h) som våker over hele området fra nord. Vi har ikke noe mål om å nå toppen, men vi skal forsøke oss på beina og bare se hvor langt det går og hvor langt vi gidder. Det er søndag og det viktigste er bare å være ute.

Allerede i de første hellingene ut fra parkeringsplassen er det stålis rett under siste snøfallet. Jeg innser at jeg likegodt kan ta på meg broddene med en gang og det skal vise seg at det var like greit. Det er ekstremt lite snø og det er hardblåst alle steder det ikke har fondet seg. Det er faktisk ikke noe problem å gå til fjells på beina, og vi noterer 8. januar? -Er det mulig!

Koordinater for lunsjen…

Vi krysser elva og runder innover, dels etter sommertraseen og dels litt etter forholdene. Det er best å holde seg til små «rygger» i terrenget. De er tilnærmet bare og hardblåste. Vi runder rundt ett par hytter på vei inn mot Sørstul. Det er enda helt stille i fjellet. dagsturistene fra byen har ikke rukket å komme seg opp hit enda. I siste delen inn mot Sustul er det fondet seg noe i skogen og det er litt tyngre å gå, men ikke noe stort problem. Vi følger sommertraseen helt til bakken starter opp mot fjelltraseen til vasshølet rett i utkanten av Sustul-vollen, der drar vi så nord-vest og krysser Sustulåa og basker oss opp en tildels fondet og bratt li på andre siden av bekken. Fra her er det bare å følge ryggen opp på østsida av myklelia… opp…opp og opp… så lenge du gidder egentlig, i alle fall helt til man runder mot vest rett under toppen av Surløynuten. Noe før vi kommer så langt er klokka blitt halv tolv og vi finner oss en grei plass for en rast.

Mat i form av grovt hjemmebaket brød med sylte, varm solbærtoddy fra termosen og bålkos gjør susen her oppe. Vi føler vi har hele verden under oss og blånene i det fjerne ned mot Notodden i sør og Lifjellene i sør-vest er bare en fantastisk skue i sola. Det er tilnærmet vindstille, i alle fall i starten av rasten, og livet er bare fantastisk akkurat der og da!

Rett og slett en superdag i fjellet!

 

Kira nyter utsikten!

 

Det blåste opp litt og da ble det fort surt…

 

Bålkos gir altid en hyggeligere atmosfære!

 

Niste og påfyll gir ny energi…

 

Termos med litt varmt gjør seg på kalde januar-dager!

 

Her har stor-fuglen spasert og bruset med fjæra!

 

Voksen, men fortsatt leken: Trude aker på sitteunderlag i plastpose…

 

Fortsatt leken…

 

Vi takker for nok en nydelig dag i fjellet!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.