Bål er alltid kos når en er på tur, men det er mange hensyn knyttet til bålfyring i naturen. Jeg vil i denne artikkelen belyse fenomenet «bål på tur», både med praktiske tips men også med noen klare henstillinger. Det er noen grunnleggende holdninger som bør tas med når man er på båltur. Se forøvrig ilustrasjoner nederst i artikkelen.

Leirplass med ferdig vedlager

Først av alt: Det er ikke så vanskelig som man skulle tro. Man må bare vite hva man driver med, for bål krever alltid planlegging. Før du drar på tur så bør du pakke med deg både sag og øks. Det er grunnleggende for å skaffe og tilberede ved til fyringen. Så er det alltid en fordel om man vet litt om hva som egner seg til ved. Jeg har sett grelle eksempler på at «turfolk» går løs på friske trær med speiderøks, gjerne midt oppe på stammen. Dette er galskap. Friske trær brenner svært dårlig, om de brenner i det hele tatt og det er ikke slik man ter seg i naturen. Det er rett og slett vandalisme. Så ikke gjør det.

Ferdig kappet ved
Finner du sanket og ferdig kløyvd småved i tilknytning til et etablert ildsted, så er det noen som har gjort det lett for deg. Egentlig var nok heller tanken å gjøre det lett for seg selv på neste tur, men når vedkubbene likevel ligger der så er det selvsagt fristende å bruke de til opptenning av eget bål. Da er det viktig å huske på og alltid forlate plassen slik du selv forventer å finne den.

Derfor: Har du forsynt deg av ferdig kappet småved til bålet ditt, så er det høflig og fylle opp igjen lagret før du går. Da kan nestemann få den samme gode opplevelsen som deg selv.

Har du ikke med deg øks og sag, vel så har du vel egentlig ikke fortjent bål. Da bør du egentlig innse nederlaget og la vedkubbene ligge. I praksis fungerer det nok likevel ikke slik. Om jeg legger igjen ferdig kappet ved, noe jeg har gjort mange ganger,  så er veden som oftest borte når jeg vender tilbake noen dager senere. Så selv om jeg gjerne vil tro på at jeg kan lære opp folk til en annen holdning, så må jeg nok erkjenne at det dessverre er å anse som utopi.

Så moralen blir at man ikke skjærer og kløyver opp mer ved enn man trenger selv. Så får heller hver og én passe på seg selv!

Hvordan finne ved
Først av alt: Friske trær brenner dårlig. La de stå. Ikke prøv deg engang. Det funker ikke! -Vel, med mindre du er på «vidda» og må ta til takke med vier-kratt og fersk dvergbjørk. Det meste brenner jo bare det er varmt nok. Men, om vi tar for oss de vanligste turene. De som går i skogsterreng rundt om på Østlandet eller i den type vegetasjon som finnes der, ja da står vi ofte igjen med to tresorter som svært aktuelle. Furu og Gran. Av disse er Furu absolutt å foretrekke. -Bjørk er jo ofte oppfattet som god ved, men det er i peisen hjemme! Bjørk i naturen er som oftest enten rå eller råtten. Begge deler er egentlig like ubrukelig. Igjen, alt brenner om temperaturen er høy nok, men i dag vil jeg snakke om hva som er praktisk fornuftig innenfor det nære og enkle friluftslivet. Ingen ting annet. Så la oss derfor slå fast at tørr-furu er tingen så lenge vi oppholder oss i skogsområder og er utøvere av et enkelt og allment turliv.

Når du sanker ved så vil du om du er heldig kunne finne furu som har tyri i seg. «Tyri» er furu der deler av treet er gjennomsyret av harpiks (kvae) og som har blitt stående slik over tid. Da blir spesielt roten, men også noen ganger toppen gjort om til det vi kaller tyrived. Tyribasert virke brenner uansett om den er våt og den brenner leeeenge sammenlignet med ellers normalt tørr ved. Den soter nok litt ekstra, men ute i det fri gjør jo ikke det noe. -Og så lukter den fortreffelig, både før og etter at den har tatt fyr.

Men husk: Biotopene trenger døde furutrær. Mange arter er helt avhengig av det og i den moderne skogsdriften er det ofte snauhogst med få eller ingen slike døde trær som står igjen. Så ta hensyn til dette. Det absolutt mest miljøvennlige er å finne nedfall som enten ligger litt opp fra bakken og hviler på knekte grener, eller at de har falt på en måte som gjør at bare deler av stammen ligger direkte på bakken. På steder jeg ferdes mye passer jeg på å legge nedfall slik at jeg kan ta det igjen senere ved behov, og at det da er tørt. Nå ferdes jeg ofte på plasser der det er svært lite trafikk av turgåere, så da får det ligge i fred, men om man er på plasser med mye trafikk så er det som oftest best å ta med ved, for der er det så utplukka at det finnes ikke hverken tørt eller vått i stor omkrets av de naturlige leirplassene.

Turområder nær befolkede områder
I omgivelser som finnes i nærområdene av større bosetninger (som f.eks. Nordmarka, Oslo) så er det ofte vanskelig å finne ved til bålet. Alle furutrær er som regel kvistløse 2,5 meter opp på stammen og leirplassene er kjemisk renset i god omkrets for alt som kan egne seg som brensel. Da er det nok fornuftig og ha med seg nien vedkubber i sekken. Den vekten de måtte representere må du da anse som prisen for bålkosen. Ofte kan det være vel verdt strevet. I slike tilfeller kan du jo gjøre alt klart på forhånd og således velge å legge øksa og saga igjen hjemme. Da sparer du inn litt bærevekt i bytte mot vekta av litt ved til kaffebålet.

Utstyr som letter arbeidet
Primært kreves en øks og en sag. Øksen bør om den skal ha noen god nytte ha langt skaft. De små «speiderøksene» er dessverre tilnærmet ubrukelige til dette formålet. Det er så kort skaft at man får liten eller ingen slagkraft i dem. En øks av full lengde derimot vil gi mye glede og er verdt vekten i sekken. Spesielt på dagsturer hvor man ikke trenger å prioritere vekt like mye som om man skal bære sekken i dagesvis. En god buesag er også en nødvendighet. Jeg har forsøkt flere, men har landet på den minste Bahco-sagen. ca 50 cm i lengde. Den er kort nok til at den går ned i en ca 50 liters dagstursekk, samtidig med at den er stor nok til å kappe opp tørre nedfalls-trær. Din bålhverdag vil bli adskilig lettere med disse to verktøyene for hånden og det er som sagt vel verdt anstrengelsen med å ha de i sekken på turen.

Bål-vett
Så er det lover og regler. Det er totalforbud mot å fyre bål mellom 15 april og 15 september. Det er utgangspunktet. Men som en generell rettesnor er det bare å si: BRUK HUE!
Uansett om du er i lovlig sesong eller ei, bygg opp med steiner for å lage en «brannsikker» ramme rundt bålet. Ha tilgang på vann i umiddelbar nærhet. Ikke fyr opp i sterkt vindvær, flammene tar plutselig tak og sprer seg fort. Om uhellet likevel skulle være ute, hugg ned en kort furubusk med grønne kvister så raskt som mulig og sluk med den som en kost til å slå med. Om du opplever det siste senarioet her skal jeg love deg at du blir stresset. Da er råd dyre og det er avgjørende hvilken tiltak og avgjørelser du tar i de påfølgende minuttene. Så vær oppriktig forsiktig når du fyrer i skog og mark. Jeg snakker av erfaring.

For å slippe å ligge med luggen inn i bålet når man må blåse litt liv i grua… Veier lite og kan ligge i sekken hele tiden.

 

Selve opptenningen
Det finnes en rekke ulike bålformasjoner. Vi har sikkert alle vår favoritt. Jeg for min del bruker å legge noen passe rå kubber i bunnen som et golv og så fyre opp på toppen av disse. Suksess oppnås kun med godt forarbeid. Gjør deg flid i starten. Start alltid med finved i form av små tørre kvister av furu, tynne fliser spikket av tørrved eller tyri, og senere litt tynne pinner av litt grøvere ved. (ca 1×1 cm eller så…). Det kan med fordel også skjæres noen hakk i siden på disse pinnene. Kjappe innhugg med kniv eller øks. Dette for at flammene lettere kan ta tak i noe. Bjørkenever er selvsagt fint til oppstarten, men ribb ikke bjørketrærne i område. Det ser ikke pent ut i ettertid. Ta med deg never hjemmenfra om du vil bruke det, men det finnes fullgode alternativer å finne der ute i skogene. Anse det ikke som noe nederlag om du har med en tennbrikket eller to i sekken. Det handler om å få fyr, ikke om å leve opp til nostalgiens idé om «tilbake til røttene». Du får fyr uten tennbrikett også, men om du har en så går jo alt enda enklere. Det enkle er ofte det beste! Når flammene tar tak i det fine materialet så bygger vi på med gøvere og grøvere vedstykker etterhvert som bålet tar form. Samme fremgangsmåte med eller uten tennbrikket altså 😉

Så bruk hodet, sank ved med hjertet og tenk naturvern og fornuftig bruk av naturen i alle sammenhenger. Ikke ta deg til rette mer enn nødvendig og husk at det kommer folk til stedene etter deg. Vis naturvett og fremstå som en ekte friluftsmann. Det fordrer at de som kommer etter deg knapt ser at du har vært der. Om alle bare tar seg til rette som det passer går det fort den gale veien med friluftslivet.

-Bruk naturen, men ikke forbruk naturen!

+ Les også denne saken: Primus power lighter test!

 

Tyristubbe

Nedfallstrær egner seg godt

Dette er hva du ser etter…

 

Bålkos…

 

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.