Onsdags morgen (28.6) kl 09:00 kom Bjørn å hentet meg. Det ble en brå-bestemt tur til Kalhovd, helt sørøst på Hardangervidda. Bjørn ville prøve sommer-fiske på vidda og ringte meg på tirsdagskvelden. Jeg heiv meg rundt og ble med. Vi endte opp med å reise inn til vannene i Høkja Fiskelag sitt område.

Jeg ble hentet hjemme og vi fortsatte nå bare fra meg og videre opp Hovin. Vi stoppa og provianterte i Austbygde og deretter bar det rett til fjells. Det var merkbart at man hadde kommet litt opp fra dalstrøka innafor. Både tempratur og klima virket kaldere. Vi kjørte inn til Strengen og slo leir der. Bjørn skulle bo i bilen, mens jeg hadde tatt med meg et tunnel-telt fra de hårda hinne dager… det ble et mareritt. Det var meldt 9 sek/meter om natta og sømmene i det gamle teltet var pil råtne. Men med litt improvisasjon og noen gamle barduner, samt et par kraftige spiker som Bjørn hadde liggende i bilen fikk jeg dratt det i land og selv om det var i slakkeste laget stod det til morran etter. Før jeg tok meg bryet med å ta det ned tok jeg et «siste bilde», for dette teltet går på fyllinga nå. Slik er det med den saken!

Vel, vi var kommet for å fiske og etter å ha rigget klar leir for natta, så rigget vi stengene. Bjørn skulle fiske med flueoppheng og dupp. Noe ala Bombardadupp tror jeg. Jeg har aldri fisket med dette men Bjørn snakket så varmt for det at jeg følte jeg måtte prøve dette. Så med lånt dupp og hjelp til opphenget gikk jeg til oppgaven med stor iver. – Og nå er jeg frelst!!!

Fantastisk rolig fiske. Jeg har sjeldent ro nok i kroppen til å bare sitte time etter time å se på duppen under meite-fiske. Og så er det jo noe passe griseri det der mark-styret. -Jeg gjør det, men er ikke så veldig begeistret, faktisk. Så dette med dupp og flueoppheng virket til å være noe for en lat fisker som meg. Jeg er jo normalt vant med å måtte sveive passe raskt inn, for ikke å miste spinner eller sluk, men her var det bare å ta det med ro. På det «koblet» som Bjørn hadde laget til meg var det 2 våtfluer i små 5 cm oppheng… foran duppen, -ikke etter. Så duppen var siste ledd.  -Sveiv så sakte at du ikke lager striper i vannet, var meldingen. Dette kunne jeg like. Minimalt med ting som kunne sette seg fast, nesten uansett hvor grunt det var. -Også fluer da, jeg som har ligget i hengekøye på flere kajakkturer i det siste og sett fisken som tar insekter i glupsk manér. Nå var motet på topp.

Vi gikk inn til Prestevatn og fisket der inne (se røde streker på kartet under). Der var vist favoritt-odden til Bjørn og vi forsøkte det meste. Brisen var fin på overflata og alt skulle være tilrettelagt, men nei. Det var særdeles dødt. Bjørn forsøkte også med sluk uten det minste napp en gang. Så etter noen timer ga vi opp og ruslet tilbake til leiren. Her fyret vi grillen og det ble varme pølser, lompe og potetsalat. Etter litt dukket to «naboer» opp som lå i lavo på nedsiden av veien. Vi fyret bål og de hadde faktisk fått fisk noe tidligere på dagen så de spanderte bålstekt ørret til kvelds. Vi ble sittende til godt over midnatt før vi fant soveposen og gikk til ro.

Planen var å fiske mer neste dag, men det blåste opp utover natta og det var spor av regn i  lufta når vi sto opp, så etter en solid egg og bacon-frokost så pakket vi ned og satte kursen hjemover.

Fiskekortprisene suger
Avslutningsvis må jeg få bemerke fiskekort-prisen der inne, 120 kroner for et skarve døgn. Det er blodsuging. Skal du forflytte deg litt rundt var det nødvendig med hele 3 ulike kort fra forskjellige aktører. Mårfjell Fiskelag (130,-), Gøyst Fiskeri (75,-) og Høkja Fiskelag (120,-). Så om du ville bevege deg litt rundt i nærområdet ville det altså kostet 325,- for et døgn.
Og uten napp eller spor av fisk så kommer fort følelsen av å bli robbet.

Hvem eier egentlig fisken? Etter loven er det selvsagt grunneieren, men det er nå uansett en til dels selvfornyende naturressurs vi snakker om. Dersom det kultiveres aktivt og at områdene tilrettelegges kan man forsvare en avgift, men 50 kroner pr døgn burde jaggu være nok. Når man i tillegg hører at den aktive kultiveringen i området er svært begrenset og at kraftselskapene ivaretar mye av tilretteleggingen, da blir det ganske drøyt med den melkingen som foregår via fiskekort-avgiftene.

Stangfiske fra land gir jo uansett begrensede muligheter, og fisken er sjeldent særlig større enn de vanlige småfisk-størrelsene på 2-300 gram. Det er ofte grunneierne selv som henter ut den fine fisken. Da med båt og grovmaska garn.
Så er det vi som betaler blodpris som må ta jobben med å ta opp småfisken.

Vel, det var ett lite hjertesukk der altså! Det blir nok lenge til jeg benytter meg av samme område igjen. Slik er det nå med den saken!

Her er noen bilder fra en forøvrig flott tur:

Bjørn, rett før vi skal ut…

 

Teltet… det ser bedre ut enn det var!

 

Deilig med enkeltrom… god plass er godt på tur

 

Jeg prøver iherdig… her med lang-stanga til Bjørn  (Foto: Bjørn Borgen)

 

Bjørn under press… vil ha fisk…

 

Flott i fjellet når den lave sola står på

 

Øvre Grottetjønn

 

Bjørn, Tor Egil og Jan Erik koser seg ved bålet. Hyggelig med besøk.

 

Tor Egil og Jan Erik disket opp med fersk bålstekt ørret på vasfissane.

 

Bjørn mekker frokost til oss før avreise.

 

Takk for initiativet Bjørn. Alltid hyggelig 🙂

 

 

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

You may use these HTML tags and attributes:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>